Litt historikk om Iveland Idrettslag   rediger

Som alle andre steder i Norges land har idrettslige aktiviteter blitt drevet i Iveland i uminnelige tider, om enn ikke alltid i organisert form.

Det som gav støtet til dannelsen av et idrettslag i Iveland, var et fenomen som vi også opplever i dag, nemlig snøfattige vintre i kystnære strøk. I tida rundt forrige hundreårsskifte måtte verdens eldste 

skiklubb, Oddersjaa, flytte noen av sine renn på grunn av snømangel, og da falt valget på Iveland. Dermed fikk ivelendingene oppleve den organiserte idretten på nært hold, og det gav inspirasjon til å danne sitt eget lag. Interessen for idrett økte, og ungdom fra bygda reiste ut for å delta i renn.

 

 

Bildet til høyre viser klubbrenn 

på Birketveit 1961.

Birketveit 1961. Vi ser bl.a. Tomas Belland og Gjermund Frøyså

Men det var faktisk ungdomslagene som først arrangerte konkurranser, og det er kjent at det ble gjennomført et hopprenn på Mjåland i 1907, som ble vunnet av Gustav Landsverk, med Olav T. Mykland og Olav T. Skaiaa på de neste plassene.

Ikke så rent sjelden trengs det ildsjeler utenfra til å ta et initiativ. I 1922 hadde Iveland Forbruksforening en betjent fra Søgne som hette Magnus Nilsen. Trolig var det han som sto bak innkallingen til et møte 22.mai 1922 i ungdomshuset ”Framsjå”. Resultatet var at Iveland idrettslag ble formelt stiftet, og 22 medlemmer meldte seg inn i laget. Det første styret hadde denne sammensetningen:

  • Formann:  Magnus Nilsen

  • Nestformann:  Gunnar Thortveit

  • Kasserer:  Alf Thortveit

  • Materialforvaltere:  Olav Aanesland og Martin Lilletveit.

Bortsett fra formannen er det velkjente ivelandsnavn. Den første medlemslisten er fra 1922/23 med 32 navn. Tross sin beliggenhet i Aust-Agder er det verdt å merke seg er at laget ble innmeldt i Vest-Agder distriktslag for idrett og i Vest-Agder Idrettskrets.

Ungdomslagenes initiativ hadde bidratt til at det allerede var ”idrettsanlegg”, og ved Vinjetun og Framsjå var det hoppgroper med muligheter for lengde- og høydehopp.

I Løynjordet ble det drevet med idrettsmerkeprøver og konkurranser alt i 1922. Med tanke på der sentralidrettsanlegget for Iveland ligger i dag, er det verdt å merke seg at Frøysåmonen også allerede den gang var arena for aktiviteter.

Ellers ble områder som egnet seg, tatt i bruk rundt i bygda både sommer og vinter.

Iveland idrettslag har helt i fra starten vært et fleridrettslag med aktiviteter tilpasset årstidene på programmet. Blant vinteridrettene var både langrenn, hopprenn og skøyteløp representert, og p.g.a. gode snøforhold pekte skisporten seg ut som den mest populære idretten.

Gunnar Naadland på 50km i Homenkollen 1957

Ivelendingene hevdet seg da også svært godt, og det er nok et faktum at de profitterte bl.a. på hardt arbeid i skogen.

Trygve Håverstad, Holmenkollen 1953

Fra ventre: Olav Budalshei, Jon Vetrus, Taral Skaiå, Aksel Grosaas og Torje Tveit

Bildet over viser sykkelløp fra Iveland stasjon (1928). Til høyre ser vi

Trygve Håverstad med kreftige dobbeltak i Holmenkollen 1953

I dag, vel 82 år etter stiftelsesmøtet, kan vi konstatere at Iveland er og har vært et allsidig lag. I tillegg til dagens store idretter som ski, fotball og friidrett, har både orientering, sykling, håndball og skiskyting i perioder vært blant lagets tilbud, og ofte er det ildsjeler som brenner for en spesiell idrett som står bak.

Folketallet i Iveland tatt i betraktning, har idrettslaget svært god oppslutning i bygda, og medlemstallet har vært stabilt på rundt 300 i flere år. Laget har en profilert målsetting om å satse både på bredde og topp, og det er velkjent at toppidrettsutøvere både innen friidrett og langrenn har satt Iveland på kartet gjennom sine prestasjoner.

Kilde: Jubileumsskrift fra 1997.

Redigert: Reidar Pedersen